Tibbers ukentlige strømprisprognose
Hva skjer med strømprisene fremover, og hvorfor? Les mer i Tibbers ukentlige strømprisprognose.
Få lavere månedsavgift
Vi feirer alle helter med integrerte biler, ladebokser eller solceller. Skaff deg strømavtale med Tibber og betal 39 kr istedenfor 49 kr.
Ukentlig sammendrag uke 49 – 2024
Et midlertidig høytrykk over Norden gir kaldere vær og mindre vind, noe som fører til høyere strømpriser midt i uken. Likevel ventes både Sør- og Nord-Norge å ha generelt stabile prisnivåer takket være god vindkraftproduksjon og godt fylte vannmagasiner.
Region sør (NO1, 2, 5)
Pris
Kaldere vær og mindre vind midt i uken gir høyere strømpriser, men generelt ventes lignende prisnivå som forrige uke, som også var preget av mye vind og mildt vær.
Årsak
Midt i uken legger et høytrykk seg over Norden, noe som gir midlertidig kaldere og roligere vær. Denne kombinasjonen av økt forbruk på grunn av kulde og lavere vindkraftproduksjon ventes å gi høyere strømpriser, med en sannsynlig topp onsdag. Mot slutten av uken vil trolig et lavtrykk med mildere og mer vindfullt vær dominere. De kommende ukene ser derimot ut til å bli noe kaldere og tørrere enn normalt, noe som kan føre til høyere prisnivå enn tidligere værprognoser har indikert.
Vi anslår at gjennomsnittsprisen for første uke i desember vil ligge på rundt 55–65 øre/kWt (uten skatter og avgifter), med høyeste strømpriser i NO2 og laveste i NO5.
Region nord (NO3, 4)
Pris
Nord-Norge ventes å få jevnere og lavere strømpriser den kommende uken, takket være god vindkraftproduksjon og godt fylte vannmagasiner, til tross for kaldere vær.
Årsak
NO3 opplevde midlertidige pristopper forrige uke på grunn av kaldt vær og lav vindkraftproduksjon. Denne uken ventes imidlertid jevnere strømpriser på et relativt lavt nivå for hele Nord-Norge. Til tross for at det blir kaldere og etterspørselen øker, vil relativt mye vind holde strømprisene nede. Vannmagasinene er fortsatt godt fylte, noe som bidrar til stabile strømpriser.
Vi anslår at gjennomsnittsprisen for første uke i desember vil ligge på rundt 15–25 øre/kWt (uten skatter og avgifter), med høyeste strømpriser i NO3 og laveste i NO4.
Hva er det som påvirker strømprisen?
Hva er det egentlig som gjør at strømprisene går opp og ned? Vi går gjennom de grunnleggende faktorene som påvirker strømprisen.
Strømmarkedet
Strømprisene i Norge bestemmes av kraftbørsen Nord Pool, og avhenger også av situasjonen i andre land i Europa. Det vil si at strømprisen i Norge også baserer seg på produksjons- og overføringskapasitet i disse landene. Ettersom alle nordiske land handler på kraftbørsen Nord Pool, og dette handler om tilbud og etterspørsel, så vil tilstander i nabolandene våre også påvirke strømprisen vår.
Norge er også delt inn i ulike prisområder (elspotområder), og strømprisene baseres på hvilket område du befinner deg i. Kjøp og salg av strøm gjøres per område, og baserer seg på etterspørselen i det spesifikke området (f.eks. NO1). Hvis du for eksempel har et hus i Oslo, og en hytte på Hardangervidda vil ikke nødvendigvis strømprisene være de samme.
Spesielt høye priser betyr at systemet opplever en situasjon med lite tilbud eller høy etterspørsel, og omvendt. Med dette grunnleggende konseptet i tankene kan vi nå se dypere på faktorer som påvirker tilbud og etterspørsel, og dermed prisen på strøm. Hvis du ser at det i løpet av en periode er spesielt høye eller lave priser, kan de vanligvis spores tilbake til en, eller mer vanlig, en kombinasjon av faktorene nedenfor!
Tilbud
Vind
Den mest variable faktoren på tilbudssiden i Norden er vind. Det er mer enn 30 GW vind (omtrent tilsvarende 30 kjernekraftverk!) som ikke kan kontrolleres. Så man kan trygt si at når det blåser, er det større strømtilbud. Derfor vil prisen i disse timene være lavere.
Vann
Mer enn halvparten av elektrisiteten i Norden leveres av vannkraft. I motsetning til vind er dette litt mer kontrollerbart. Vi kan imidlertid ikke kontrollere hvor mye det regner – eller den «hydrologiske balansen» som det heter på nerdespråket. Hvis det er mindre vann i vannmagasinene, kan tilførselen begrenses. Hvis magasinene er nær overfylte, blir de tvunget til å produsere – og dermed senke prisen.
Sol
Energiproduksjon fra solceller vokser raskt i Norden, men dette skjer fortsatt i relativt små volumer. Produksjonsmengden påvirkes av mengden solenergi som når bakken, f.eks. posisjonen til solen og hvor overskyet det er. Solenergi kan spares i kortere perioder med batterier, alternativt kan du selge overskuddet ditt dersom du produserer solstrøm selv.
Vedlikehold
Som alt mulig annet, kan komponenter i strømsystemet gå i stykker eller oppleve avbrudd (noen ganger er dette planlagt, noen ganger er det ikke). En ulempe med det nåværende «sentraliserte» systemet, er at hvis bare ett atomkraftverk har strømbrudd, vil en stor del av forsyningen mangle og prisene bli høyere. Derfor kan et mer «desentralisert» system med mindre, mer spredte komponenter, som husholdninger med solceller på taket, betraktes som mer motstandsdyktige.
Fossilt drivstoff
Olje, kull og gass er relativt dyre drivstoff sammenlignet med for eksempel vind – som er gratis. Det som faktisk setter prisen hver time, er «marginalkostnaden» for det dyreste kraftverket som produserer på den tiden. Så selv om det er noe vindproduksjon, vil prisen fortsatt bli satt av det dyreste kraftverket som produserer. Når etterspørselen er høy, eller det ikke er nok tilbud fra rimeligere kilder, er det ofte slik at dyre fossile kraftverk må slås på, og det er disse kraftverkene som setter de høye prisene.
Etterspørsel
Temperatur
Den største bidragsyteren til nivået på etterspørselen av strøm i Norden er definitivt temperatur. Når det er kaldt, hopper strømforbruket opp. Dette er grunnen til at det generelle prisnivået om vinteren er høyere enn om sommeren.
Storforbrukere
Det finnes også store komponenter på etterspørselssiden; tenk tungindustri som aluminium- eller produksjonsfabrikker. Forbruket fra disse store aktørene vil være mindre i helgene og på helligdager.
Andre faktorer
Overføring
De enorme kraftlinjene du ser ved siden av en motorvei, transporterer strøm over land og grenser. Også disse kan kreve vedlikehold eller være ute av drift. Dette kan forårsake flaskehalser der det ene området av nettet opplever en overforsyning mens det andre en underforsyning.
Makroøkonomiske drivere
Når økonomien blomstrer, er forbruket på et høyere nivå, noe som tvinger det generelle prisnivået på energi i form av olje, kull og gass opp. Under pandemien kunne vi for eksempel se hvordan etterspørselen etter energi gikk ned, og strømprisene med dem!
Politikk og investering
Jo flere kraftverk i systemet, desto mer vil tilbudet presse prisene nedover. Etter hvert som kjernekraftverk blir faset ut av drift, må nye anlegg skapes for å fylle gapet. Derfor er offentlig politikk, som EU Emissions Trading Scheme, sammen med offentlige og private investeringer, direkte korrelert med hvor mye og hva slags forsyning som fjernes eller legges til systemet over en lengre tidsperiode. Tilsvarende på den andre siden: et større trykk mot elektrifisering (som elektriske kjøretøy) vil øke det totale forbruksnivået i regionen.
Energisystemet er komplekst
Ovennevnte er en veldig forenklet oversikt over de grunnleggende faktorene som driver strømprisen. Man må alltid huske på at det nordiske energisystemet er langt mer komplekst i virkeligheten. På toppen av det, er vi koblet til Europa. Det betyr at et kjernekraftverk i Frankrike som går offline kan ha en direkte innflytelse på prisen vi betaler for strømmen vår.
OBS: dette er en prognose
Måns (analytiker) og Joakim (trader) tar frem krystallkulen* (*eller egentlig bare veldig svære dataskjermer) og forteller deg hvilke faktorer som mest sannsynlig kommer til å påvirke strømprisen i Norge. Strømprisprognosen er Tibbers kortsiktige forventninger til utviklingen i strømmarkedet, basert på omstendigheter i begynnelsen av hver uke. Som med værmeldinger kan uventede hendelser påvirke den faktiske utviklingen av strømprisen i løpet av uken.