Tibbers ukentlige strømprisprognose

Hva er det som påvirker strømprisen?

Strømmarkedet ⚡️

Strømprisene i Norge bestemmes av kraftbørsen Nord Pool, og avhenger også av situasjonen i andre land i Europa. Det vil si at strømprisen i Norge også baserer seg på produksjons- og overføringskapasitet i disse landene. Ettersom alle nordiske land handler på kraftbørsen Nord Pool, og dette handler om tilbud og etterspørsel, så vil tilstander i nabolandene våre også påvirke strømprisen vår. 

Norge er også delt inn i ulike prisområder (elspotområder), og strømprisene baseres på hvilket område du befinner deg i. Kjøp og salg av strøm gjøres per område, og baserer seg på etterspørselen i det spesifikke området (f.eks. NO1). Hvis du for eksempel har et hus i Oslo, og en hytte på Hardangervidda vil ikke nødvendigvis strømprisene være de samme. 

Spesielt høye priser betyr at systemet opplever en situasjon med lite tilbud eller høy etterspørsel, og omvendt. Med dette grunnleggende konseptet i tankene kan vi nå se dypere på faktorer som påvirker tilbud og etterspørsel, og dermed prisen på strøm. Hvis du ser at det i løpet av en periode er spesielt høye eller lave priser, kan de vanligvis spores tilbake til en, eller mer vanlig, en kombinasjon av faktorene nedenfor!

Tilbud

Vind 🌬️

Den mest variable faktoren på tilbudssiden i Norden er vind. Det er mer enn 30 GW vind (omtrent tilsvarende 30 kjernekraftverk!) som ikke kan kontrolleres. Så man kan trygt si at når det blåser, er det større strømtilbud. Derfor vil prisen i disse timene være lavere.

Vann 🌊

Mer enn halvparten av elektrisiteten i Norden leveres av vannkraft. I motsetning til vind er dette litt mer kontrollerbart. Vi kan imidlertid ikke kontrollere hvor mye det regner – eller den «hydrologiske balansen» som det heter på nerdespråket. Hvis det er mindre vann i vannmagasinene, kan tilførselen begrenses. Hvis magasinene er nær overfylte, blir de tvunget til å produsere – og dermed senke prisen.

Sol ☀️

Energiproduksjon fra solceller vokser raskt i Norden, men dette skjer fortsatt  i relativt små volumer. Produksjonsmengden påvirkes av mengden solenergi som når bakken, f.eks. posisjonen til solen og hvor overskyet det er. Solenergi kan spares i kortere perioder med batterier, alternativt kan du selge overskuddet ditt dersom du produserer solstrøm selv.

Vedlikehold 🚧

Som alt mulig annet, kan komponenter i strømsystemet gå i stykker eller oppleve avbrudd (noen ganger er dette planlagt, noen ganger er det ikke). En ulempe med det nåværende «sentraliserte» systemet, er at hvis bare ett atomkraftverk har strømbrudd, vil en stor del av forsyningen mangle og prisene bli høyere. Derfor kan et mer «desentralisert» system med mindre, mer spredte komponenter, som husholdninger med solceller på taket, betraktes som mer motstandsdyktige.

Fossilt drivstoff 🦖

Olje, kull og gass er relativt dyre drivstoff sammenlignet med for eksempel vind – som er gratis. Det som faktisk setter prisen hver time, er «marginalkostnaden» for det dyreste kraftverket som produserer på den tiden. Så selv om det er noe vindproduksjon, vil prisen fortsatt bli satt av det dyreste kraftverket som produserer. Når etterspørselen er høy, eller det ikke er nok tilbud fra billigere kilder, er det ofte slik at dyre fossile kraftverk må slås på, og det er disse kraftverkene som setter de høye prisene.

Etterspørsel

Temperatur 🌡️

Den største bidragsyteren til nivået på etterspørselen av strøm i Norden er definitivt temperatur. Når det er kaldt, hopper strømforbruket opp. Dette er grunnen til at det generelle prisnivået om vinteren er høyere enn om sommeren.

Storforbrukere 🏭

Det finnes også store komponenter på etterspørselssiden; tenk tungindustri som aluminium- eller produksjonsfabrikker. Forbruket fra disse store aktørene vil være mindre i helgene og på helligdager.

Andre faktorer

Overføring 🔁

De enorme kraftlinjene du ser ved siden av en motorvei, transporterer strøm over land og grenser. Også disse kan kreve vedlikehold eller være ute av drift.  Dette kan forårsake flaskehalser der det ene området av nettet opplever en overforsyning mens det andre en underforsyning. 

Makroøkonomiske drivere 💰

Når økonomien blomstrer, er forbruket på et høyere nivå, noe som tvinger det generelle prisnivået på energi i form av olje, kull og gass opp. Under pandemien kunne vi for eksempel se hvordan etterspørselen etter energi gikk ned, og strømprisene med dem!

Politikk og investering 🇪🇺

Jo flere kraftverk i systemet, desto mer vil tilbudet presse prisene nedover. Etter hvert som kjernekraftverk blir faset ut av drift, må nye anlegg skapes for å fylle gapet. Derfor er offentlig politikk, som EU Emissions Trading Scheme, sammen med offentlige og private investeringer, direkte korrelert med hvor mye og hva slags forsyning som fjernes eller legges til systemet over en lengre tidsperiode. Tilsvarende på den andre siden: et større trykk mot elektrifisering (som elektriske kjøretøy) vil øke det totale forbruksnivået i regionen.

Ovennevnte er en veldig forenklet oversikt over de grunnleggende faktorene som driver strømprisen. Man må alltid huske på at det nordiske energisystemet er langt mer komplekst i virkeligheten. På toppen av det, er vi koblet til Europa. Det betyr at et kjernekraftverk i Frankrike som går offline kan ha en direkte innflytelse på prisen vi betaler for strømmen vår.