Strømmarkedet: midt i den perfekte stormen

I 2016 skrev australieren Jacob Dalton om strømmarkedet og dets nye utfordringer som en del av hans mastergrad i bærekraftig energi ved KTH i Stockholm. Det han ikke visste da, var at det samtidig ble født et selskap som heter Tibber, hvis to grunnleggere hadde nøyaktig samme innsikt: nemlig at hele bransjen er midt i et uunngåelig skifte som vil gjøre det vanskelig for de tradisjonelle strømselskapene å overleve.

I dag jobber Jacob som ingeniør i Tibber, der han, i likhet med selskapet, jobber mot en mer bærekraftig fremtid gjennom smart teknologi og innovasjon. Her kommer den oppdaterte versjonen av essayet med sluttkommentarer fra Jacob selv.

Den perfekte stormen

Over hele verden står de store tradisjonelle strømselskapene overfor det vi kan kalle “den perfekte stormen”. Økosystemet som utgjør strømmarkedet endrer seg rett under nesen til de store selskapene. Det som tidligere var status quo, blir visket ut og selskaper blir tvunget til å enten endre måten de jobber på, eller synke til bunns. Den perfekte stormen består av fire faktorer som opprører balansen til disse tradisjonelle strømselskapene: dekarbonisering, desentralisering, digitalisering og demokratisering.

1. Dekarbonisering

Den første faktoren, dekarbonisering, stammer fra det store behovet for å minske utslippet av drivhusgasser. Det går ut på at vi må bevege oss vekk fra karbonintensiv energiproduksjon for å unngå at menneskeheten går hodestups inn i en klimakatastrofe. Energibransjen står nemlig for to tredjedeler av de globale utslippene. Vi har alle hørt om Parisavtalen, som har fått regjeringer rundt om kring i verden til å innføre strengere regelverk som tvinger næringslivet til å sette kursen mot mer miljøvennlige løsninger. Også karbonmarkedene begynner å ha en mer betydelig innflytelse: i juli var den europeiske karbonprisen på det høyeste nivået på 14 år, €30 per tonn (juli 2020). Til sammenligning kostet det €5 per tonn i 2016. For strømselskaper betyr dette en voksende andel av fornybar energiproduksjon, og høyere kostnader relatert til deres tradisjonelle karbonintensive generatorer. For ikke å nevne den betydelige effekten av de massive investeringene som er gjort med tanke på energieffektivitet, noe som betyr en reduksjon i veksten av energietterspørsel. Med andre ord vil dekarbonisering tvinge strømselskapene til å selge et dyrere produkt – og mindre av det!

2. Desentralisering

Dette fører oss til desentralisering, siden det meste av fornybar energi vil bli betraktet som distribuerte energiressurser, i motsetning til gamle, store, sentraliserte kraftverk. Dette er en prosess som allerede har startet, og vi ser tydelig at det er et skifte i kontrollen av energiproduksjon, fra gigantiske brennstoffbaserte, sentraliserte, strømselskaper til millioner av mindre produsenter og prosumenter (produserende konsumenter/forbrukere). Tenk tusenvis av minikraftstasjoner i form av solcelleanlegg på hustakene kontra ett gigantisk kullkraftverk.

Dagen da solcellepaneler oppnår en omfattende nettparitet (når kostnadene for solenergi er lavere enn de billigste brennstoffgeneratorene, selv uten subsidier), er noe som er spådd å skje i år, og som sannsynligvis allerede har skjedd i mange regioner rundt om i verden. Dette utgjør en betydelig utfordring for strømselskaper som har 30 års økonomisk levetid for tradisjonelle kraftverk og nett. I samme takt som prosumenter øker egenforbruket (solenergi), og når kraftkjøpsavtaler (Power Purchase Agreement/PPA) blir normen, vil etterspørselen etter tradisjonelt produsert strøm reduseres, noe som betyr at standardinntekten på €/kWh reduseres og strømselskapenes mulighet til å tilbakebetale investeringene sine reduseres. Et eksempel er Swedbank, som kunngjorde for en tid tilbake at de inngår en PPA med et solenergiselskap som vil dekke 30% av energibehovet de neste 20 årene. Det er også planer om å bygge en 155 MW solcellepark i Danmark uten subsidier. Dette er energi som IKKE leveres av tradisjonelle strømselskaper.

Med disse endringene, tvinges strømselskaper til å videreføre kostnader til en stadig mindre gruppe av gjenværende kunder, noe som til dels fører til høyere strømregninger, men som også gir dem et tvungent insentiv til å begynne å se på alternative strømkilder. Hvis inntektene synker ytterligere, vil strømselskapene fortsette å bli dratt nedover i det som er kjent som den store dødsspiralen.

Jacob på Tibber-kontoret i Stockholm.

3. Digitalisering

For å optimalisere og administrere dette stadig mer komplekse økosystemet, vil det være nødvendig å utnytte den tredje faktoren, digitalisering, effektivt. Inntoget av smarte kraftnett, smarte målere og digitale plattformer for kunder, gjør det mulig for strømselskaper å administrere fornybare- og distribuerte energiressurser på best mulig måte, utnytte fleksibiliteten i strømnettet, og ikke minst samle og presentere data til kundene sine på en måte som skaper verdier. Ved å presentere data på en enkel, konkret måte, kan strømselskaper engasjere kundene sine og gi dem muligheten til å redusere forbruket og samtidig være en del av strømmarkedet.

Slik det ser ut i dag, er gjennomsnittlig kommunikasjon mellom forbrukere og strømselskaper bare 9 minutter per år. I tillegg består disse få minuttene utelukkende av den negative opplevelsen av å lese strømregningen. Det viktigste da vil være å gjøre det mulig for strømselskaper å opprettholde en kontinuerlig og positiv dialog med kundene sine gjennom digitalisering. Dette kan eksempelvis gjøres gjennom en toveis utveksling av informasjon via en digital plattform som er engasjerende for kundene, som for eksempel et nettsted eller via en app.

4. Demokratisering

Uansett om strømselskaper liker det eller ikke, vil disse tre faktorene som er nevnt over utvilsomt føre til fjerde og siste faktor: en demokratisering av energibransjen. Som nevnt tidligere, med forskyvningen av kontroll bort fra sentrale generatorer og med mengder av nyttig informasjon tilgjengelig, vil sluttbrukere bli sentrale aktører i energimarkedet. Et eksempel kan være ved å selge solenergi tilbake til nettet. Disse prosumentene kan tilby sine distribuerte energiressurser for å levere tjenester i den siste delen av strømnettet, for eksempel balanseringstjenester gjennom smartlading av elbilen sin, eller spenningsregulering via smarte omformere fra sine solcellepaneler. Til syvende og sist vil dette bety en økning i verdi fra det som utvinnes fra alle energiressurser, noe som øker effektiviteten i styringen av nettet og dermed reduserer samfunnets kostnader for å opprettholde et robust og stabilt strømnett.

Rent økonomisk betyr dette at i stedet for at overskuddet havner i hendene til aksjonærene i de største strømselskapene, vil verdien i stedet demokratiseres over en mye mer spredt energisfære. Spørsmålet gjenstår imidlertid om strømselskaper vil motstå endring og kjempe for å opprettholde status quo? (Et vanlig scenario når det kommer til falmende bedriftsgiganter). Eller vil de heller se på demokratiseringen av markedet som en kritisk verdiskapende mulighet til å endre seg?

Så hvordan lærer man seg å svømme?

Så hvordan endrer et strømselskap sin forretningsmodell for å overleve fremtiden med disse stormfulle faktorene på spill? En løsning er å bytte fra tradisjonell varehandel til en servicebasert modell, og skape verdier ved å skifte fokus til kunden. Ved å fremme et forhold som er basert på åpenhet og tillit i motsetning til de mer tradisjonelle samhandlingene mellom selgere og kjøpere, kan strømselskaper skape vinn-vinn-interaksjoner. På denne måten vil selskaper bli sett på som pålitelige energirådgivere, som ved å gi kundene tilgang til et bredt spekter av tjenester og moderne teknologi, oppfordrer dem til å bli en del av strømmarkedet selv.

Oppsummert, er veien videre for strømselskaper gjennom en turbulent og svimlende storm. De fire faktorene; dekarbonisering, desentralisering, digitalisering og demokratisering truer deres status quo og tradisjonelle inntekter. Når det kommer til stykket, er dette en nødvendig og uunngåelig forandring, og det vil være de med oppfinnsomhet og fleksibilitet som vil ivareta deres kundeforhold, og vil være de som er best rustet til å svømme. Når det er sagt, historisk sett både faktisk og symbolsk, har det vært veldig få dinosaurer som faktisk kunne svømme 😉

Sluttord

Det kan være vanskelig å tro at den ovennevnte artikkelen opprinnelig ble skrevet for et universitetsprosjekt under mastergraden min i 2016 (merk at tall og eksempler er oppdatert før denne publikasjonen). Ukjent for meg da, var at denne perfekte stormen var akkurat det Edgeir Vårdal Aksnes og Daniel Lindén så på som den perfekte magiske formelen for å begynne å blande sammen det som ville være deres nye startup, Tibber. Med alle kortene på bordet og med et dristig oppdrag, var de i stand til å bygge et selskap skreddersydd for å dra nytte av stormen, i stedet for å synke i det turbulente vannet – og de var langt fra skremt av de store dinosaurene i energibransjen.

Tibber utnytter disse fire faktorene til det fulle

1. Dekarbonisering Tibber selger kun 100% grønn strøm fra fornybare kilder. Strømmen kjøpes inn med opprinnelsesgaranti fra vannkraftverk, og vi videreselger også solstrøm produsert av våre egne kunder. 

2. Desentralisering Tibber tjener ikke på kundenes strømforbruk, men har i stedet en fast serviceavgift for å tilby tjenester som kan bidra til å redusere strømforbruket og kostnadene. Tibber støtter også integrering av distribuerte energiressurser: for eksempel ved å selge kunder overskuddsenergi fra solcelleproduksjon.

3. Digitalisering Tibber er et heldigitalt strømselskap. Digitalisering gjør det mulig å tilby spotpriser til sluttkunder på en helt transparent måte, samtidig som forbruksdata åpent deles via Tibber-appen på en engasjerende og innsiktsfull måte. Samtidig verdsettes og opprettholdes en kontinuerlig dialog med kundene.

4. Demokratisering Tibber gir sine kunder muligheten til å komme inn på strømmarkedet og gjør det mulig for privatpersoner å være en del av utviklingen, men også kunne glede seg over fordelene. Ved å ikke tjene penger på sluttkundens strømforbruk, kan Tibber helhjertet være på samme team som kunden og gå mot et felles mål om redusert strømforbruk. Et tydelig eksempel på dette er ved å optimalisere forbruket og derved redusere strømforbruket i hjemmet, noe som er til fordel for planeten vår og samtidig reduserer strømregningene. Tibber gjør det også mulig for kundene å bistå med tjenester til strømnettet gjennom smartlading av elbiler.

Hva kan være mer banebrytende enn et selskap som utnytter disse stormfulle omstendighetene? 🌊⚡️

Publisert 2020-07-13

Jacob Dalton
Energy Engineer
Sara Brolin
Storyteller

Flere artikler