Hvorfor blir strømprisene lave?

Stadig opplever vi strømforbrukere større forskjell mellom de høyeste og laveste strømprisene. Som oftest snakkes det om høye strømpriser, de lave strømprisene legger kanskje ikke alle så godt merke til eller tenker noe særlig over. Så da var jo helligdagene våren 2023 litt forfriskende, med bunnpunkt for snittprisen i de to nordligste prisområdene våre, og mange hadde spørsmål om hva som var årsakene til de lave prisene. Mange kunne bruke strøm og «få betalt for det» (en sannhet med modifikasjoner, minusprisen må bli veldig lav over lengre tid for at det skal slå ut på strømregningen din).

I denne artikkelen fokuserer vi på hva som forårsaker strømpriser som havner på bunn, helt nede, og til og med forbi bunn – på minussiden.

Men hva med de store svingingene i strømprisene? Det kan du lese om her.

Lave strømpriser er sesongbaserte

En god tommelfingerregel som er fin å ha i mente er «sommer er billigst», «vinter er dyrest», og ja ingen regel uten unntak. Det som er sikkert med energisystemet vårt, er at det er komplekst. Det er et marked som påvirkes av mange faktorer, både nasjonale og europeiske. For eksempel, leverer et fransk kjernekraftverk mindre energi enn vanlig, merkes det trolig også i Norge. 

Vi skummer derfor bare fløten med faktorene vi lister opp nedenfor, men de er i det minste ganske vesentlige. 

Du kan følge med på strømprisprognosen vår her, den oppdateres jevnlig.

Derfor lave strømpriser

Så, for å rydde det av veien med én gang, de samme faktorene spiller inn både når strømprisen er høy, og når strømprisen er lav.

Sjekk dagens strømpriser i prisområdet ditt her.

🫳 Etterspørsel 

Varme: Brukes det mindre strøm til oppvarming, koster den mindre

Denne faktoren påvirker både tilbud og etterspørsel på strøm. Ofte gir temperaturer en dobbeleffekt. Kulde kan gjøre elver og vassdrag om til is, dette gir mindre vann i kraftverkene og mindre tilbud om strøm. Samtidig gjør kulde hjemmene våre kalde, og vi bruker mye strøm til oppvarming, og dette skaper etterspørsel etter strøm. Begge deler påvirker og øker strømprisen. 

I gjennomsnitt bruker vi mer enn 50 prosent av forbruket vårt til oppvarming av bolig. Så i motsatt fall, når det er varmt i været, bruker vi mindre strøm til oppvarming, og etterspørselen går ned. Dette senker som oftest strømprisen. Når vi alle bruker mindre strøm, så koster den mindre.

Industri: Bruker fabrikker og storforbrukere mindre strøm, koster den mindre

Vi er mange som er koblet på strømnettet. Mest nærliggende er kanskje å tenke på naboen, men det er noen vi kanskje glemmer som bruker strøm fra samme dam som den vanlige mannen i gaten. Og det er industrien, bedriftene som produserer ting og tang eller som passer på at lysene er på. 

Strømforbruket til industrien utgjør såpass mye at det påvirker resten av markedet når de bruker lite eller mye strøm. Bruker industrien mindre strøm enn vanlig, går etterspørselen ned. Dette påvirker strømprisen, og som oftest reduseres den. Når vi bruker mindre strøm, koster den mindre. Gjennom året bruker industrien som oftest mindre strøm enn vanlig når det er nasjonale fridager og helligdager, når folk har fri. Vanlige helgedager kan også påvirke. Derfor er det gode sjanser for lave strømpriser den 17. mai, for eksempel. 

🫴 Tilbud

Nedbør: Mye tilgang på vannkraft senker strømprisen

Er det såpass mye nedbør eller snøsmelting at vannmagasinene må slippe ut vann for at magasinene ikke skal gå over sine bredder, ja da koster strømmen mindre. Da er det ofte mer tilbud enn det er etterspørsel i markedet, og kraftleverandørene må la vannet gå til spille eller selge strømmen sin billig, koste hva det koste vil.

Vind: Mye tilgang på vindkraft senker strømprisen

På samme vis som med vannkraft, er det mye vind og vindproduksjonen suser og går som aldri før, ja da koster strømmen mindre. Da er det ofte mer tilbud enn det er etterspørsel i markedet, og vindprodusentene må la vinden gå, eller selge den billig, koste hva det koste vil.

Sol: Mye tilgang på solproduksjon senker strømprisen

De blir flere og flere solprodusenter på markedet, spesielt i Norge. Og på samme vis som med vannkraft og vindkraft, produseres det mye energi fra solen, ja da koster strømmen mindre. Da er det ofte mer tilbud enn det er etterspørsel i markedet, og solprodusentene har mer enn nok solenergi å levere, og selger den derfor billig for å få solgt noe, koste hva det koste vil. 

Nettkapasitet: Flaskehalser gjør det både billig og dyrt

Til tider er det mer strøm som kan produseres enn de enorme kraftlinjene våre i Norge klarer å sende på strømnettet. Innimellom skal også linjene vedlikeholdes eller de er ute av drift. Dette skape propper i systemet (som må være i balanse til enhver tid), og som gjør at selv om kraftprodusentene har mye energi de kan produsere, så må de heller selge strømmen sin til en lavere pris, fordi etterspørselen ikke er der de kan levere på nettet. Derfor opplever noen prisområder billige strømpriser, selv om det er dyrt i de andre, grunnet overforsyning og underforsyning. Når det er mer strøm enn vi klarer å bruke, så koster den mindre. 

Kjernekraft: Kjernekraftverkene merkes ikke før de er borte

Som vi nevner opp og ned i mente; er det noe som er sikkert med strømmarkedet, så er det at det aldri er det samme. Noen vil kanskje til og med kalle strømmarkedet svært ustabilt. Men det er en produksjonskilde av kraft som Europa liter på mer enn noe annet, som er stabilt og leverer når det skal. Og det er kjernekraftverkene. Disse leverer energi i hele Europa, og bidrar til å holde strømprisene stabile. Det er først når de har utfordringer eller gjør vedlikehold at vi merker deres påvirkning på strømprisen. Derfor, kjører kjernekraftverkene som normalt, ja da bidrar dette til å holde strømprisene nede, relativt sett. 

Gass: Strømprisen går hånd i hånd med gassprisen

Gass påvirker strømprisen. Er gassprisen billig, da er gjerne strømprisen også billig. Den dyreste energiprisen blir spotprisen, den prisen vi strømforbrukere forholder oss til. Og den dyreste energikilden på tilbudssiden i strømmarkedet, er som oftest gass. NHH-professor Lars Sørgard forklarer til Energi og Klima at det er den dyreste prisen som kreves fra produsentene som blir gjeldende. 

– Det henger sammen med at strømmarkedet er organisert slik at kjøpere melder inn etterspørsel, mens selgere melder inn tilbud, og hva de er villige til å selge kraften for. Produsentene som byr lavest, sol- og vindkraft, får da produsere først, så de som selger strømmen litt dyrere, og så videre til etterspørselen er dekket, sier han til Energi og Klima.

Slik, da har du noe å slå i bordet med neste gang det blir snakk om lave strømpriser i lunsjen 🌯 

Og du? Strømprisene oppdaterer seg i Tibber-appen hver dag rundt kl. 13.00. Ventes det relativt høye eller lave strømpriser det kommende døgnet, kan du også få varsel fra oss på mobilen. Du aktiverer varselet under «Push-varsel» i «Deg»-menyen i Tibber-appen.

📸 Unsplash / Moritz Lange