Hva påvirker strømprisen? De grunnleggende faktorene forklart

Strømmarkedet er basert på tilbud og etterspørsel. Norge er også delt inn i flere prisområder som kan variere seg i mellom. Spesielt høye priser betyr at systemet opplever en situasjon med lite tilbud eller høy etterspørsel, og omvendt. Men hva påvirker strømprisen i praksis? Med dette grunnleggende konseptet på plass kan vi gå dypere inn i tilbuds- og etterspørselssiden for å finne faktorer som påvirker prisen. Hver faktor må tolkes/leses isolert. Hvis du ser spesielt høye eller lave priser, kan de vanligvis tilskrives en kombinasjon av disse faktorene.

Disse faktorene på tilbudssiden påvirker strømprisen

1. Vind 🌬 Den mest variable faktoren på tilbudssiden i Norden er vind. Det er mer enn 10 GW vind (omtrent tilsvarende 10 kjernekraftverk!) som er variable og ikke kan kontrolleres. Så man kan trygt si at når det blåser, er det større strømtilbud. Derfor vil prisen i disse timene være billigere. Selv om Tibber ikke kjøper strøm fra vindkraft, vil lite vind fremdeles påvirke prisen i markedet.

2. Vann 🌊 Mer enn halvparten av elektrisiteten i Norden leveres av vannkraft. I motsetning til vind er dette litt mer kontrollerbart. Vi kan imidlertid ikke kontrollere hvor mye det regner – eller den «hydrologiske balansen» som det heter på nerdespråket. Hvis det er mindre vann i vannmagasinene, kan tilførselen begrenses. Hvis magasinene er nær overfylte, blir de tvunget til å produsere – og dermed senke prisen.

3. Vedlikehold 🚧 Som alt mulig annet, kan komponenter i strømsystemet gå i stykker, mislykkes eller oppleve driftsstans. Noen ganger er dette planlagt, noen ganger er det ikke. En ulempe med det nåværende «sentraliserte» systemet er at hvis bare ett atomkraftverk har strømbrudd, vil en stor del av forsyningen mangle og prisene vil være høyere. Derfor kan et mer «desentralisert» system med mindre, mer spredte komponenter, som husholdninger med solceller på taket, betraktes som mer motstandsdyktige.

4. Fossilt drivstoff 🦖 Olje, kull og gass er relativt dyre drivstoff sammenlignet med for eksempel vind – som er gratis. Det som faktisk setter prisen hver time, er «marginalkostnaden» for det dyreste kraftverket som produserer på den tiden. Så selv om det er noe vindkraftproduksjon, vil prisen fortsatt bli satt av det dyreste kraftverket som produserer. Når etterspørselen er høy, eller det ikke er nok tilbud fra billigere kilder, er det ofte slik at dyre fossile kraftverk må slås på, og det er disse kraftverkene som setter de høye prisene.

Disse faktorene på etterspørselssiden:

1. Temperatur 🌡 Den største bidragsyteren til nivået på etterspørselen av strøm i Norden er definitivt temperatur. Når det er kaldt, hopper strømforbruket oppover. Dette er grunnen til at det generelle prisnivået om vinteren er høyere enn om sommeren.

2. Storforbrukere 🏭 Det finnes også store komponenter på etterspørselssiden; tenk tungindustri som aluminium- eller produksjonsfabrikker. Forbruket fra disse store aktørene vil være mindre i helger og på helligdager. Samtidig kan de også oppleve uventede avbrudd.

Andre faktorer:

1. Overføring 🔁 De enorme kraftlinjene du ser ved siden av en motorvei, transporterer strøm over land og grenser. Også disse kan kreve vedlikehold eller være ute av drift. Dette kan forårsake flaskehalser der det ene området av nettet opplever en overforsyning mens det andre en opplever underforsyning. Nye overføringslinjer kan bygges, som NordLink mellom Norge og Tyskland, noe som gir motsatt effekt og mer lignende priser på tvers av landegrensene.

2. Sesongmessige drivere 🏖 Endringer i værmønster over sesongene vil påvirke faktorer på både etterspørsels- og tilbudssiden. For eksempel: vinteren har på den ene siden generelt høyere vindkraftproduksjon, men forståelig nok, på den andre siden, høyere forbruk.

3. Makroøkonomiske drivere 💰 Når økonomien blomstrer, er forbruket på et høyere nivå, noe som tvinger det generelle prisnivået på energi i form av olje, kull og gass opp. Vi følte alle effekten av koronaviruset … det gjorde også energisystemet, der mindre etterspørsel satte et nedadgående trykk på energivarer og strømpriser gjennom hele pandemien.

4. Politikk og investering 🇪🇺 Jo flere kraftverk i systemet, desto mer vil tilbudet presse prisene nedover. Etter hvert som kjernekraftverk fases ut av drift, må nye anlegg settes opp for å fylle gapet. Derfor er offentlig politikk, som EU Emissions Trading Scheme, sammen med offentlige og private investeringer, direkte korrelert med hvor mye og hva slags forsyning som fjernes eller legges til systemet over en lengre tidsperiode. Tilsvarende på den andre siden: et større trykk mot elektrifisering (som elektriske kjøretøy) vil øke det totale forbruksnivået i regionen.

Ovennevnte er en veldig forenklet oversikt over de grunnleggende faktorene som driver strømprisen. Man må alltid huske på at det nordiske energisystemet er langt mer komplekst i virkeligheten. På toppen av det, er vi koblet til Europa. Det betyr at et kjernekraftverk i Frankrike som går offline, kan ha en direkte innflytelse på prisen vi betaler for strømmen vår. Dette har skjedd tidligere, og kan også skje i fremtiden.